Mariann's Verden

Påsken så langt har vært helt super. Uken startet med et besøk hos beste mamsen hvor vi fikk deilig Lapskaus. Der var også min nevø men sin ex og med deres lille herlige datter Thea Eline. Måtte så klart kjøpe med noe småtteri til henne, og hun er bare så herlig og nydelig. Vi hadde en så koselig ettermiddag, og jeg tenkte ta en tur til de i dag, da de reiser igjen på mandag. Ellers har vi bare slappet av og kost oss med deilig mat, påskekrim på tv, og Camilla Läckberg filmene. Vi har en igjen som vi skal se i kveld. Vi har tatt med ro for formen er så der..Har kronisk Bihulebetennelse og den er tilbake for fullt, så må ringe spesialisten på tirsdag. Stine mor har vært her en tur også, og det var så koselig og bare sitte og kakle masse. I går hadde vi mamma og Svigers på middag og vi serverte Hjortestek med godt tilbehør og deilig hjemmelaget saus, det var skikkelig godt, og vi hadde en koselig kveld. Har også fått lest endel i Påsken, bla bok nr 2 av Håkan Nesser om Kriminal inspektør Barbarotti. Fantastiske bøker, så nr 3 må nå kjøpes inn:-) Har også lest den 3 boken av Mons Kallentoft og Kriminal betjent Malin Fors. Dette er også en suveren serie som kan anbefales. Nå driver jeg med siste til Jussi Adler Olsen, Journal 64, og de bøkene klarer man rett og slett ikke legge fra seg, de er såå bra, og de må dere lese.

Ellers vokser Wilma sin mage enormt, og hun er stor nå lille prinsessen min. Vi skal prøve og få tatt røntgen til uken for og se hvor mange valper vi kan vente oss denne gangen:-) Det er alltid like spennende og se. Så nå leter vi stilige navn med lys og lykter her, for de må jo ha lekre navn?

Mitt forrige Tibbekull var oppkalt etter Chanel sine neglelakker, og de har såå mye lekre navn, så kanskje vi fortsetter der, eller finner noe helt nytt:-) Time Will Show.

Disse navnene hadde mitt forrige Tibbe Kull:

*Black Jax Black Velvet
*Black Jax Lucky Legende
*Black Jax Forbidden Paradoxal
*Black Jax Fantastic Mimosa
*Black Jax Miami Peach
*Black Jax Magnolia Rose

Var ikke det flotte navn kanskje? Om dere har noen tips, bare kom med det:-)

Sitter så klart og skriver her på natten, eller tidlig morgen, klokken er 05.26 og jeg får ikke sove. Gud som jeg hater det....Derfor skriver jeg litt her.

Men nå skal jeg prøve igjen og legge meg, og fortsetter her når jeg står opp og legger også ut noen bilder. God natt så lenge:-)

Da var jeg oppe igjen, har vært oppe en stund, men hadde litt og fikse før jeg kunne sette meg ned.

Skal en tur til søsteren min etterpå, Ronny skal bare fikse noe ferdig med bilen så klart..!

Har tittet litt rundt på forskjellige blogger i Sverige, og der er det jammen i meg endel som er skikkelig motbydelige? Har noen av de som er mest pop som er artige og lese, men noen av de tar virkelig kaka altså....Hun ene ser ut som om hun har gulsott, for hun har helt feil foundation på....og i tillegg kjøper hun bare ¨fake¨ ting som f.eks solbriller, sko, klær og vesker. Men skryter på seg at alt er ekte..hahaha, så innmari blond da gitt. Hun skryter av hvor mye penger hun har og de tjener hun på stripping og Eskorte. Men det verste er at hun legger ut sin diett. Diet loss tabletter og Youghurt, og hun veier kanskje typ 43 kg ca. Og flesteparten av de som leser denne bloggen er rundt 10-14 år, hvor bra er dette for de? Og se opp til en slik jente som bare spiser det og i tillegger drikker som en bryggeri sjauer?? Fatter ikke at de som har domenet lar henne holde på jeg.

Har vi slike bloggere i Norge? Av de jeg har sett, virker de som veldig okey. Er de ikke ganske strenge på hva slags innhold man legger ut på sine blogger da? Så lenge de går igjennom en portal.

Blogger jeg liker og lese er interiør blogger med masse bilder, tips og linker. Så om dere har noen og anbefale, legg gjerne igjen en kommentar:-)

Har endel nettsider jeg handler på til hjemmet, men de kan jeg legge ut i et annet innlegg

Så hva har dere gjort i Påsken da?

Til uken skal jeg og Stine en tur på Buster Zoo og kjøpe noe småtteri til valpene, leker og diverse:-) De holder til på Haugenstua og har super bra priser, og det liker jeg;-) Skal også som sagt finne en kveld hvor det passer for Gudrun, Ida og Stine til røntgen av valpe magen, så vi kan telle antall valper som kommer. Må jo inkludere de som har pappa Leon også, er jo like morsomt for de. Det som er synd er at Stine skal på utplassering med skolen i 3 uker!!! Jeg håper bare hun rekker og få meg seg fødsel før hun drar. Hun har alltid vært med på hver eneste fødsel her i huset, og det liksom vår greie:-) Og hun kommer ikke hjem før de er rundt 3 uker heller, så jeg har ingen og sitte med i valpe kassen og titte, diskutere, kose, ja bare prate om de små valpene som ligger rundt oss. Vi kommer til og savne Stine masse. Så hun får jammen forte seg tilbake;-)

Driver og leker med tanken om å lage meg en Wordpress blogg, men er ikke helt inni det der. Vil jo ha mitt eget design og greier, og om jeg trenger domene, har jeg det også.

Men er det noen der ut som har tips til en Rookie Wordpress jente? Legg gjerne igjen linker til sider med guider osv. Alt mottas med takk:-)

Her kommer det noen bilder:

Denne har vi sett på i Påsken, siste film i kveld:-) Anbefales

Denne fikk jeg av Kjærest:-) Juciy Coture Charm/Nøkkelring, Limt.edition, Snill han og denne er såå søt.

Ronny og Thea Eline pusler puslespill

Thea Eline Hun er sååå søt og vakker

Spiser Dessert hos molle mor:-)

Liten herlig rampejente.

Valpe magen til Wilma

Disse er tatt for 1 uke siden, og hun har vokst ganske bra siden det. Skal få tatt nye.Gleder meg til valper

Nei nå skal jeg gi meg for denne gang, men vi ¨sees¨snart igjen.

Klem

Mariann

Må pakkes inn hver kveld:) En liten smule bortskjemt, men det er hun verdt<3 Herligste vakreste Maja min:))) Og så klart har hun egen sofa og Chinchilla teppe<3 Alt for dronningen vår:))

Først må jeg takke for alle flotte tilbakemeldinger i mitt forrige innlegg. Det var utrolig koselig og få så mye støtte og varmende ord, min store takk til dere alle.

Ja hvorfor må alt være så jobbete hele tiden i det korte livet vi har?

Jeg selv har vært mye syk siden 1988 og det har vært mange tunge år og mye motgang. Jeg har vært heldig som har en fantastisk familie, kjæreste og venner som alltid stiller opp, men allikevel er det jobbete mange ganger. Når man da som 16 åring får en kronisk sykdom som stopper opp hele ungdomstiden, er det veldig tøft. Og som 18 åring da og få ¨pose¨ på magen (stomi) var helt for jævlig rett og slett. Det var et sant helvete fra ene til annen, og jeg tenkte at nå er livet slutt. Og på toppen av dette var jeg singel...! Jadda, det var jo festlig kan dere tenke dere. Men livet går no som sagt videre, og etter mange mnd rehabilitering var jeg da på beina igjen og skulle på fest for første gang med dette rekkelet på magen...Det var bare kjentfolk der, men allikevel kjente jeg meg utrygg i denne situasjonen og jeg følte meg motbydelig. Men folkene de var positive og greie, så etterhvert gikk da kvelden bra, men jeg hadde fortsatt denne gnagende følelsen om at jeg ikke var en attraktiv jente lenger. Og etter en stund kommer da min nåværende bestekompis bort til meg, en gutt, og sier følgende: Du kan glemme og få type nå Mariann, men den posen på magen vil ingen ha deg!!! og det verste av alt, jeg var enig, så lavt var mitt selvbilde på den tiden, og de ordene hang med meg i mange mange år. Fortsatt i dag surrer de bak der. Men i dag forstår jeg at det var da ikke den mest ålreite måten og uttrykke dette på og det ødela masse for meg framover. Det er et ordtak som sier at de som ikke har noe pent og si om en person, skal holde munn, og i dette tilfellet stemte det på en prikk. Men jeg har som sagt alltid hatt fantastiske venner rundt meg i både tykt og tynt, og de er av den typen som ikke synes synd på en, for det er det verste jeg vet. Nå i dag er dette meg og helt vanlig og ha pose på magen, og jeg har hjulpet mange med dette, og jeg har heller aldri skjult dette for noen, men det er ikke det første jeg sier når jeg møter nye mennesker for og si det sånn:-) Men bakgrunnen for denne posen er en sykdom som heter Morbus Crohn, og denne har man dessverre resten av livet. Jeg har også så klart en veldig aggressiv form som har spredd seg til nyrer, noe som har ført til kronisk nyresvikt, og den har satt seg på leveren. I tillegg har den gitt meg blodpropper 2 ganger i samarbeid med at jeg har det genetisk. Men jeg er fortsatt oppegående og lar ikke sykdommen stoppe meg i noe som helst. Jeg kan da ikke slutte og leve livet selv om jeg har en kronisk sykdom? Hadde jeg gjort det, hadde jeg vært dau nå. Vi har bare et liv på denne jorden og det gjelder og leve det til det fulle. Og siden jeg ikke har barn har jeg noen herlige hunder som holder meg oppegående og de gjør at jeg føler at jeg lever. De elsker meg uansett de,samme hvordan jeg er.

Det har vært mange tøffe tider opp gjennom årene hvor jeg har tenkt, at nei, nå orker jeg ikke mer, men man kan da ikke gi opp?? jeg er en fighter og det kommer jeg til og være til jeg dør. Og etter at jeg ble sammen med min kjære i 2000 var jeg frisk i mange herlige år, og det var så deilig. Jeg styrer sykdommen min nesten 100% med mat, stress og livs stil, og dette er alfa og omega for meg, og dette gjør at jeg slipper og gå på tabletter i mine friske perioder.

Jeg var super frisk fra 2000-2006.....Da kom bomben...Min kjære mamma og pappa skulle på sin tur til New York, hvor de hadde vært flere ganger, og så klart var min shopping liste lang, fortrinnsvis halsbånd til hundene:-) de har såå mange fine der borte og til en brøkdel av prisen. Jeg kjørte de til flyplassen på en søndag tror jeg det var, og alt var bare fryd og gammen. Vi hadde avtalt at de skulle sende sms når de var på rommet, så ringte jeg med min hustelefon, som er IP telefon, så jeg ringte gratis. Og i dagene som gikk pratet vi mye så klart, jeg var og fortsatt er helt avhengig av mine foreldre og det er nok fordi vi har vært igjennom så mye sammen med min sykdom opp gjennom årene. Og ikke er vi så stor familie heller, så vi er veldig nære. Før når jeg ble syk og måtte på sykehuset, ja da måtte kjærest ringe mamma og pappa, for de måtte være med.

Men tilbake igjen til New York...En by jeg har kommet til og hate...

Onsdag 13 september ringer mamma, akkurat når jeg har kommet hjem fra butikken, så jeg slenger fra meg varene og tar tlf, klokken var rundt 13, og jeg tenkte overhodet ikke noe på at de var 7 timer tilbake, og at det bare var tidlig morgen der borte. Jeg hører med engang at det var noe galt, og da mamma forteller meg at pappa er død, da tror jeg henne rett og slett ikke. Det kan da ikke stemme?? Neida, min pappa lever tenker jeg. Men mamma fikk meg tilslutt til og forstå at jo det var sant. Hjertet til min elskede pappa hadde stoppet mens han sov, og mamma satt og skrev kort hjem. Det var over på noen sekunder. Jeg kunne og ville ikke tro på dette, men jeg lovet og ringe min søster og min nevø som da var i militæret. Men først ringte jeg min kjære, for han var på jobb, og han fattet ikke hva jeg sa, men at noe var galt skjønte han, for jeg bare skrek i telefonen, så han og svigers kastet seg i bilen og kom hjem, og da lå jeg som en ball på gulvet og skrek, mens hundene lå rundt meg. Jeg var helt hysterisk men de fikk meg på bena, også måtte jeg ringe rundt. Alle ble samlet her hos oss, og min nevø skulle få komme hjem om 2 dager. Her hjemme var onkler, tanter, venner av mamma og pappa, mine venner, søster med mann, ja alle var her og det var utrolig godt.

Men midt oppi alt dette satt min kjære mamma helt alene i NY og kunne nesten ikke engelsk, så jeg startet febrilsk og ringe for og få henne hjem så fort som mulig. Hun måtte jo i tillegg pakke 2 kofferter helt alene, og tanken på at hun skulle være på det hotellrommet alene var helt utenkelig, så jeg hadde planer om og dra over til henne om hjemreise ble forsinket kraftig. Men jeg ringte sjømanns presten i den norske sjømannskirken der og han var helt utrolig, så han dro til mamma min, hjalp henne og tok henne med seg til sjømannskirken, så hun kunne være der og sove der til flyet var ordnet.

Så akkurat da hadde jeg ikke tid til og sørge overhodet, det var så mye og fikse, og vi tenkte mest på mamma som var der helt alene med det sjokket hun hadde vært igjennom.

Jeg satt for det meste i telefonen med forsikrings selskapet for og få mamma hjem så fort som mulig. Og etter mye intens jobbing fikk hun fly den fredagen, og sjømanns presten fikk lov og følge henne helt inn på flyet, og vi hadde ordnet det slik at flyplass presten her kom og møtte henne og hjalp henne igjennom. Vi sto så klart og ventet på henne, og det synet når hun kommer alene med 2 kofferter kommer jeg aldri til og glemme. Vi dro rett hjem til henne, og i 3 uker framover byttet jeg og min søster på og sove hos henne. Når jeg var der hadde jeg med Maja, vår Dobermann, og hun vek ikke fra mamma sin side ett sekund og hun passet på henne hele tiden og leste mamma som en åpen bok. Jeg trenger kanskje ikke og si at de har et helt spesielt forhold den dag i dag. Maja leser mamma som en åpen bok, og når hun er her og er lei seg, setter Maja seg tett inntil henne og trøster henne, og nåde seg den som prøver og nærme seg henne da.

Det tok mange uker før pappa kom hjem. I Usa er alt så himla komplisert, og det var ikke måte på hva de måtte vite av informasjon. De ukene var bare en eneste tåke, og jeg fikk ikke tid til og sørge, for det var så mye praktisk, og jeg måtte være sterk for mamma'n min. Men når dagen for begravelsen kom, da knakk jeg fullstendig sammen og måtte bli fraktet til legevakten i hui og hast, og de ga meg masse beroligende. Jeg kommer aldri til og glemme den tiden og hvertfall ikke den tlf den dagen da mamma ringte. Jeg var alltid pappa jente og han kalte meg Vesla:-) Han var verdens beste pappa, og jeg savner han mer en ord kan forklare. Ennå etter så mange år kan jeg fortsatt høre bilen hans på gården her ute, og de første årene om vi var på hunde utstilling og Maja vant, så var jeg på vei til og ringe pappa....Jeg sørger fortsatt over at han er borte, og jeg kommer aldri over det lissom. Akkurat der står jeg bom stille, og i flere år gikk jeg og ventet på han, akkurat som han bare var på ferie. Og ha en så stor sorg er så vondt, og det knyter seg inni meg, og jeg fatter ikke hvorfor jeg ikke kan komme meg videre? Hvor lenge kan man sørge over en person?

Ikke så lenge etter begravelsen smalt alt av sykdom inn for fullt, og da bodde jeg på sykehuset over flere år, og sliter fortsatt med dette. Det vil ikke gi seg, smertene er der hver eneste dag jeg våkner og når jeg legger meg, den er trofast ved min side, og jeg er så himla lei....Er det så mye og kreve og kunne få noen dager som er smertefrie??? det hadde vært så deilig med bare noen dager......

Mange ganger tenker jeg at nå klikker jeg, men jeg tar meg jo sammen, men det er så mye inni meg som ligger og lurer, ting jeg ikke prater om til noen. Jeg burde kanskje gjort det, men jeg tenker alt folk er sikkert dritt lei av at jeg er syk hele tiden, og at man ikke orker og prate om det hele tiden. Men det er så mye jeg vil fortelle, så kanskje bloggen får bli min venn i nøden, når jeg trenger og få ting ut? Uff, det kan da bli ganske så kjedelig vil jeg tro. Vi får se hva som skjer.

Nå over til noe helt annet. Vi ventet jo kattunger, men de var dessverre dødfødte og jeg ble så himla lei meg, hadde gledet meg masse til det. Men livet er ikke for amatører, som verdens beste mamma bruker si:-)

Men det ser virkelig ut som om Wilma tibbe skal ha valper, for den er rund og go blitt rundt magen, så det ser jeg masse fram til altså. Hvis alt går etter planen kommer de i slutten av April:-)) Håper alt går bra, for jeg gleder meg så utrolig mye til og få valper igjen, er 2 år siden sist.

Mens jeg jeg sitter her og skriver viser klokken 06.06 og det begynner og lysne ute. Er kanskje på tide og gå og få litt søvn? Vi skal til mamma på middag og dit kommer også nevø men sin tidligere samboer og deres barn, lille herlige Thea Eline. Det gleder jeg meg masse til, er lenge siden jeg har sett henne nå, så må vel en liten tur i lekebutikken før vi drar dit tenker jeg;-) Må jo få en liten ting da hvertfall:-))

Vil bare avslutte med at jeg er verdens heldigste midt oppi all denne skiten her. Har verdens beste kjæreste som støtter meg 120% og samme gjør verdens beste Mamma og verdens Beste søster og nevø:-) Jeg er så takknemlig for at jeg har de og verdens beste venner som alltid er her for meg. De er alle så viktige for meg i hverdagen, og jeg er så utrolig glad i dere alle sammen:-))

Her er dekslet jeg bestille av Maja min

Det er sååå fint og jeg er så fornøyd.

Klem klem

Mariann

Får som vanlig ikke sove....Er så himla lei av det, og spesielt når jeg skal opp om 4 timer og fikse litt før jeg møter Kaja, det skal bli kjempe koselig. Vi skal suse litt på Metro senteret og titte litt, og vi skal i en av våre favoritt butikker som heter Black Design. Jeg liker den så godt og de har så mye utrolig bra der, til normale priser. Elsker de duftlysene deres, så det må jeg fylle på når jeg er der.

Når man sitter slik i nattens mulm og mørke kommer det mye tanker, og en tanke som har surret lenge er at vi ikke har barn. Jeg opplevde for ikke så lenge siden når jeg var i bursdag, at en vilt fremmed spør meg og jeg har barn, og han hvorfor ikke? Fordi jeg ikke kan få svarer jeg, og da kommer det: hvorfor ikke det? Kan dere ikke adoptere?

Er jeg et mindre verdt menneske som ikke har barn? Er det på en måte meningen med livet for kvinner at vi skal ha barn? Og om man ikke kan eller vil ha barn får man mange skråblikk. Og det er heller ikke så veldig ålreit at vilt fremmende spør om dette og jeg synes det er ganske frekt. Jeg føler ikke at jeg er mindre verdt fordi jeg ikke har barn, klart man kunne tenkt seg, men når man ikke kan få, ja da er den muligheten ute. Men man blir ofte sett på som en freak fordi man ikke har barn i en alder av 38 år og det plager meg veldig. Jeg forstår at for mange så er det noe som virkelig er viktig og teller, at man får barn, men vi er dessverre ikke så heldige, og det har vi slått oss til ro med. Men det er veldig jobbete når folk kjører et skikkelig forhør av en fordi man ikke har det. Jeg er like mye verdt som menneske, kvinne, kjæreste, datter og søster for det. Vi prøvde for endel år tilbake med IVF, men vi gjorde dette bare 2 ganger, da jeg synes den hormon behandlingen var noe skikkelig skit, og at det ble for mye komplikasjoner når de skulle ta ut og sette inn egg, pga masse sammen voksinger, måtte de da legge meg i narkose pga at det var så smertefullt. Og når det gikk skeis 2 ganger, orket vi ikke mer, for det er veldig tøff prosess. Etter noen år senere tenkte vi og prøve igjen, men da måtte min kirurg,indremedisiner og nyre legen ha et møte pga alt som er galt med meg. Og resultatet av det møtet var ikke oppløftende. De anbefalte meg på det sterkeste og ikke prøve, for om jeg skulle bli gravid, kunne det stå om livet mitt. Og etter rådføring med min bedre halvdel, som sa at jeg var mye viktigere for han, en at han skulle bli sittende alene med et barn, ja da var saken grei, vi avlsuttet det kapitelet.  Og et par år etterpå måtte de fjerne livmoren min, så det var uaktuelt når legene kom med denne forklaringen, for det er ikke verdt og riske livet for det, så viktig er det ikke. Folk har til og med spurt meg om hvordan Ronny tar dette og om han ikke vil finne en ny dame som han kan få barn med!!! dette har også vært personer jeg ikke kjenner.....!! Vi har funnet ut at vi har hverandre og trives med det, men jeg håper at folk kan la være og spørre så mye om dette, for det er litt sårt så klart, men vi er vent til den tanken om å leve våre liv uten barn. Og det er ingen grunn til at folk skal spørre og grave og sende oss rare blikk av den grunn. Vi har nå 3 herlige tante barn som vi forguder, og et lite fille tante barn som min ene nevø er pappa til. Andreas, min nevø er jo snart 24 år, men de 2 andre er snart 6 og lillemor er 3 år. De gir oss masse glede i hverdagen, og de kan vi skjemme bort alt vi vil:-) Og det beste med de 2 små, er at de bor i 2 etasje:-) Andreas er ofte hos tanten sin og han hjelper meg masse her hjemme når jeg er syk. Han er så herlig den gutten:-)Vi har også mange gode venner med barn som vi koser oss med. Jeg har også et spesielt tantebarn, som jeg egentlig ikke er i slekt med, men hun kaller oss tante og onkel, og det er Stinemor:-) Lille jenta vår som nå har blitt såå stor. Jeg ble kjente med hennes mamma Gina når Stine var rundt 4-5 år gammel, og siden det har hun vært min lille niese. Hun har vært med på alle hundefødsler her hjemme og er min høyre hånd når det er fødsel på gang. Når hun gikk på Ungdoms skolen og vi hadde valper, kom hun rett etter skolen og passet valper, så jeg kunne sove litt. Nå har jeg en venninne som venter smått igjen, og det er alltid en like koselig nyhet og få, selv om det stikker litt i hjertet når de blir født og man er på barsel visitt. Men jeg gleder meg over alle mine venner som får barn, for jeg er ikke en person som blir sjalu eller lignende, jeg har vent meg til og ikke kunne få barn, og det er et avsluttet kapitel i vårt liv. Men når det ble en realitet at jeg ikke kunne få barn, så spurte jeg Ronny om dette var veldig viktig for han, og om det var det, kunne jeg pakke sekken og flytte, ja ga han dette valget, men da ble han sinna gitt...Det skulle han ikke ha noe av, det var oss 2 og ferdig med det. Vi nyter livet vårt sammen, bare oss og med våre herlige hunder. Det er bare oss 2 og vi kan gjøre hva vi vil når vi vil, og det er vi vant med. Vi låner jo de 2 oppe innimellom, for her nede er det ikke så mye regler:-) Her vet de hvor godis skuffen er og at det alltid er Cola i kjøleskapet. Så da koser vi oss med teppet i sofaen og godis og Cola og ser en morsom film, stort sett Istid...Den er snart utslitt kan jeg si:-)

Med dette innlegget er jeg ikke ute etter sympati eller at noen skal synes synd på oss, jeg vil bare at folk skal forstå at det er ikke ensbetydende at selv om man er kvinne, så må man få barn. Og møter du mennesker som ikke har barn, ikke vær frekk og spør og grav, for det er irriterende og veldig sårende faktisk. Vi har valgt et liv uten barn, for det passer oss, mens andre passer det med og få barn. Det er ikke en menneskerett og få barn, og de som kan få skal være lykkelige over at de får den muligheten. Vi får bare håpe at når vi blir gamle, at våre elskede tante barn tar vare på oss;-)

Et spørsmål til dere som leser bloggen:

Er man en dårligere kvinne når man ikke kan få barn? Er man da mindre verdt? Er det en menneske rett og få barn?

Nå skal jeg prøve og få litt søvn, måtte bare få dette ut.

God natt og ha en fin fin tirsdag alle sammen

Middag i morgen blir Flesk og Duppe:-) Gammel Husmanskost:-)

Klem Mariann

Her kommer det 2 bilder av lille Tuva mor, i Ronny sin 40 års bursdag. Man kan se at hun er en liten trollunge



Her sitter hun i min gamle stol, som min bestefar laget til meg i 1975:-)


Og så klart måtte hun prøve stolen til kattene også:-) Herlig

PÅ tide med en oppdatering her nå:-)

Det er lenge siden sist, og for og være ærlig har jeg helt glemt bloggen litt. Jeg er lite på dataen, er mest på iphone/Ipad. Men nå får jeg vel prøve litt da.

Siden sist har det vært mye sykdom som vanlig, og man blir jo lei, men livet går videre. Er bare så innmari jobbete og være så innestengt hjemme mange ganger, og dagene blir lange da. Men har satt som mål og få hjemmesiden oppe og gå i nær fremtid. Må bare få overført alt fra laptop til den stasjonære, liker best og jobbe på den. Så programmer og alt er på plass, er bare masse bilder og hele hjemmesiden som må overføres, men det må Ronny hjelpe meg med.

Akkurat nå venter vi i spenning om lille Wilma er med valper, og det kan se slik ut. Dette blir hennes første kull og det er alltid spennende og se hva som kommer. Nala, vår Lilla maskede Siameser venter også smått, med sin flotte kavaljer, Figaro. De kan bare få Lilla og Sjokolade, og det gleder vi oss til. Planen er og ta et siste kull på vår Maja også før hun pensjoneres. Hun har jo bare hatt 2 kull, og i disse DCM dager er i hvertfall jeg livredd. Men nå har vi funnet den perfekte partner ,så det blir utrolig spennende, og ikke minst stamtavle og videre avl blir dette en kanon kombinasjon:-) Har allerede noen bestillinger, fortrinnsvis oppdrettere og det forstår jeg godt. Blir til at vi beholder noe selv også så klart, jeg må ha en Maja valp såklart. Hun er jo verdens beste og i tillegg med et hjerte som en 3 åring, så håper vi dette skal blir bra. Vi gleder oss i hvertfall masse til dette. Planen var og parre Selma også nå, men hun løp samtidig med Wilma, så da valgte jeg og vente, 2 kull blir litt mye for meg gitt, begynner tross alt og dra på årene:-)

Så vi har mye spennende på gang her hos oss nå, og det er så morsomt.

Men så klart er det dager som ikke er like morsomme. Vi fikk vite at et vennepar skal skilles, og det er så utrolig trist.

Og i forrige uke fikk vi vite at min kjære svigerfar har fått kreft. Så det har vært tunge dager og det kommer til og bli mange av de fremover dessverre. Så det er ikke sikkert jeg blir så tilgjengelig fremover, da vi vil bruke tiden framover på familien og finne ut mest mulig om denne skiten. Det skal alltid være noe også da.....Akkurat nå sitter jeg oppe midt på natten og søvnen vil ikke komme fordi tankene svirrer så mye. Jeg skriver dette i Word, da jeg har glemt passordet på bloggen, og jeg får ikke tilsendt noe nytt, men har sendt de mail om dette, så håper det løser seg.

Jeg synes det er så vanskelig og oppdatere her hele tiden, for det skjer ikke så mye her om dagen, det går i samme tralten. Og den siste tiden har magen vært veldig vond, og jeg kan jo ikke skrive om det hele tiden, hvor kjedelig er ikke det og lese om lissom....

Men om det kommer valper og når kattungene kommer, da har jeg litt og skrive om og legge ut bilder også. Har noen nye bilder som jeg ikke har fått overført fra kamerat mitt enda.

Har også planer om en liten bytur med Aurora neste uke i vår været:-) Vi skal gå og titte på vesker så klart og litt annet små snacks:-) Så da kommer det nok en liten oppdatering med bilder:-) Skal også møte Kaja en dag og vi skal en tur på Metro senteret, og det skal bli sååå koselig.

Som kanskje flere av dere har fått med dere er jeg en lesehest av store dimensjoner:-) Jeg er alt lesende og det finnes nesten ikke noe bedre en og sitte med en god bok og la tankene vandre inn i historien. Jeg kjøper stort sett bare pocket bøker, da dette er mye rimeligere enn innbundete bøker.

Men er det en serie på f.eks 4 bøker, og de er kanon bra, og den siste er innbundet, ja da klarer jeg ikke og vente på at den kommer i Pocket. Synd det tar så tid før de kommer på pocket, men når det er Mammut salg, da har jeg alltid en kjempe bestilling;-) For hånds bestiller alltid, ellers kan mange være utsolgt når jeg kommer ned. Så det er et tips som er godt og ha i bakhodet når det nærmer seg Mammut. Ark butikken på senteret er nesten mitt andre hjem, og de som jobber der vet ganske godt nå hva jeg liker, og kommer alltid med gode anbefalinger. Hun ene som jobber der liker samme type bøker som meg, så hun har alltid gode tips og gi, og jeg tipser henne også;.-) Mange ganger kjøper jeg engelske også, da mange kommer først i det, men synes det er helt greit og lese engelsk jeg, da får man oppdatert seg litt på språket også. En annen ting når det gjelder bøker er også at jeg bestiller mange på Ark.no. Der er de rimeligere og fri frakt over 199,- så det er jo kanon bra. Man kan fort spare 50-80 kr per bok kontra butikk. Har også noen gode venninder som også er lese hester, så vi bytte låner mange bøker, og det er smart, så slipper man og kjøpe dobbelt:-)

Her er noen av de siste bøkene jeg har lest og som jeg virkelig kan anbefale:

Jussi Adler-Olsen er en Dansk Krim forfatter som skriver ekstremt bra, og man blir virkelig revet med og vil bare lese mer. Dette er første bok om Kriminal Kommisær Carl Mørck og hans snodige assistent Assad og den nye Avdeling Q , for saker som ikke er oppløst. Dette er virkelig krim på sitt beste og han skriver så bra at man vil bare lese mer og mer:-) Det er foreløpig 4 bøker i denne serien, og disse er virkelig et must og lese i Påsken. De 3 første er i pocket og den 4 er innbundet.

En annen serie jeg leste for en stund tilbake var av forfatter Chelsea Cain, som er bok debutant med denne boken:


Dette er om Etterforsker Archie Sheridan og det er totalt 4 bøker. Dette er psykologisk thriller på sitt beste, og selv om den kan være ganske rå og detaljert, er de helt utrolig bra, og er også en type bok man ikke klarer og legge fra seg. Disse er virkelig et must til Påskeferien. Disse vil gi deg frysninger på ryggen og de gir en skrekkblandet fryd, så liker man en skikkelig god krim er dette bøkene og lese. Alle er og få i Pocket, så løp og kjøp:-) Påsken er lang og da er det godt og kunne ha noen virkelig bra lese stoff på lur. Hva er vel bedre en og fyre i peisen, lage seg en Chai Latte, krype under teppet på sofaen med en god bok? Priceless:-))

En annen ting jeg vil anbefale for de som har en Dolce Gusto kaffemaskin, er den nye smaken, Chai Latte. Den er utrolig god og har en nydelig smak.

Men den slår ikke den beste av de beste Chai Latte som de selvfølgelig bare har på Espresso House i Sverige:-( Men om du er i nærheten av en slik, kjøp deg en Chai Latte og smak på den, og jeg garanterer at du kommer til og kjøpe med mange bokser hjem:-) Det står at den skal blandes med Melk og Vann, men jeg bruker bare Helmelk og synes den er best da, men det er jo en smak sak;-)

Jeg mååå bare vise dere et skjerf jeg har såå lyst på:-) Det er så lekkert, bare se:


Er det ikke lekkert kanskje? Skal ta meg en tur innom LV butikken i Akersgata og titte på det:-) Synes det er fint med skjerf jeg, er en liten detalj som kan gjøre et antrekk mye bedre og litt som prikken over I'en;-)

Nei nå skal jeg avslutte for denne gang, tenkte titte litt på tv. Har gjort om litt på Headeren her, likte den godt nå, hva mener dere?

Ha en fin fin søndag kveld videre, og trenger dere bok tips til Påskeferien, er det bare og legge igjen en kommentar:-)

Klem klem

Mariann

Har akkurat sittet oppe og laget ett innlegg i Word, da jeg ikke husket passordet og tlf lå på soverommet:-/ Men nå har jeg fått nytt passord, så nytt innlegg og kanskje noen bilder kommer i løpet av helgen:) Skal bli flinkere til dette, men det blir nok mye tanker og meninger som. Kan være litt private på en måte. Men det er vel det en blogg er til?
Nå skal jeg prøve og sove men er så mye tanker som surrer i hodet, vært en tøff dag:(
Klem og god natt ale sammen
Bildet av den nye boken jeg leser:) Så langt veldig bra. Tenkte kanskje skrive litt om bøkene jeg har lest og komme med noen anbefalinger, om dette er intressant? Så om det er intresse for dette, legg gjerne igjen en kommentar :) Jeg har lest mange bøker og om det meste, så trenger dere tips, bare spør i vei:) nei nå må jeg prøve og sove ;) natti natt

Denne uken kan jeg trygt kalle helvetes uken. Jeg har vært mye syk opp gjennom de 23 årene jeg har vært kronisk syk, og det har vært mye alvorlig og ikke minst veldig mye smerter. Jeg har vel vært igjennom 20-25 operasjoner opp gjennom, og det har vært fryktelig tøft. I tillegg til min kroniske sykdom har jeg fått kronisk nyresvikt og et gen som gir meg blodpropper. Det har jeg hatt 2 ganger, en i benet og 6 mnd etter sluttet jeg med marevan og da gikk det ca 14 dager før jeg ble lagt inn med lungene fulle av blodpropper !! Dette gjorde at jeg ikke var langt unna og dø og de ga meg en varig skade på lunger og på hjertet, pga trykket fra proppene i lungene. Det har vært noen veldig tøffe år opp gjennom, men jeg har biti tenna sammen og prøvd og være positiv og blid. De 3 siste årene har jeg hatt kroniske magesmerter som var forferdelige, men etter mye om og men ble jeg operert og de fjernet livmoren min, for den var full av endomistoser. De fjernet også en haug med sammen voksninger. I 1 mnd, hver morgen jeg våknet var jeg smertefri og det var som å komme til himmelen, det var helt ubeskrivelig . Men gleden var som sagt kortvarig, 1 mnd fikk jeg uten smerter før det var i gang igjen. Så det var på'n igjen, men denne gangen blånektet jeg og gå på alle de forferdelige pillene jeg hadde brukt et helt år. Nå er det minimalt og jeg bruker heller alternative løsninger på smertepoliklinikken. Dette har gått greit, men det stopper mye av livet mitt sosialt, og jeg er en veldig sosial person, så den er ting og svelge. Men jeg jobber på og prøver så godt jeg kan. Noen dager er fine, mens andre er sofa og teppet:( men jeg skal ikke klage, jeg har verdens beste familie og kjæreste som hjelper og støtter alt de bare kan og jeg hadde vært lost uten de. De gjør livet mitt så mye rikere og bedre, og å bare vite at de støtter meg uansett er en trygghet i seg selv. Er jeg i form elsker jeg og dra på turer til hunde utstillinger, noe det blir ganske sjeldent, da dette tærer så enormt på meg og min kropp at jeg blir sengeliggende 1 uke etterpå, men det er verdt det;) man blir faktisk nesten gal av å bare være inne. Men helgen som var, nærmere bestemt lørdagen, begynte jeg og få pusteproblemer utover kvelden og vi ble veldig urolige, og i tillegg hadde jeg noen utrolige sterke smerter bak i ryggen. Vi var redde for at dette kunne være blodpropp eller lungebetennelse, og blodpropp skal være ganske usannsynlig pga at jeg bruker Fragmin sprøyter hver dag. Men til slutt dro vi på legevakten og da klarte jeg nesten ikke gå pga smerter og jeg hadde veldig dårlig pust . Legen sendte meg direkte til AHUS pga min historikk og ville ikke ta noen sjanser. Så jeg og Ronny dro opp og kom ganske fort inn. Etter så mange år med sykdom kjenner man kroppen sin utrolig godt , men det er dessverre mange leger som ikke lytter, og så klart fikk vi en slik!! Og etter 13 stikk for Og finne åre til kanyle at de tok blodgass prøve, var vi igang. Smertene var helt ubeskrivelige og jeg har aldr hatt så vondt i hele mitt liv, og det sier litt. Vi spurte om smertestillende og fikk da tilbud om en paracet!! Sorry men for meg er det som sukker tøy og vi ba legen lese min journal om hva de har brukt og gi meg før , og tilslutt fikk en en liten dråpe morfin som ikke virket i hele tatt!! Så etter og ha ventet 6 timer på natten på et røntgen svar klikket jeg i vinkel og legen kom endelig. Da klarte den inkompetente legen og si at det var utrolig viktig og få tatt en urin prøve, noe som vanlige oppegående leger tar med engang man kommer. Men ikke denne idiotien nei. Så da ble jeg så himla forbannet og spurte om at hvis det var så himla viktig hvorfor hadde han ikke sagt dette noen timer før?? Vi gikk da inn i den 7 timen der oppe og frustrasjonen til oss begge var høy. Og jeg sa jeg skal gi deg en urinprøve men du bør ikke prøve og forlate denne avd før den er testet. Og jeg tror han skjønte alvoret, for han ble, men han turde ikke komne ut av kontoret. Og svaret kom og da mente han at jeg hadde urinveis infeksjon, noe jeg har hatt mange ganger, og vondt har det ikje vært og jeg spurte om det kanskje kunne være nyre bekken betennelse , men nei det var det ikke. Men han trodde jeg også hadde lungebetennelse så jeg skulle få IV drypp med antibiotika, og greit nok det. Og sa jeg rett til han at jeg kom til å melde han til pasient ombudet for han hadde brutt en haug med regler, og da ble han plutselig sååå bekymret og ville sjekke opp dette med blodpropp !! 7 1/2 time etter jeg kom inn!!! Dette er noe av det første han burde gjort så da sa jeg at han bare kunne skrive ut en resept til meg, så kunne jeg komme opp dagen etter, når han ikke var der og heller prate med en net kompetent lege !! Da ble han grinete, men se om jeg brydde meg! Jeg hadde både bedre smerte lindring her hjemme og antibiotika jeg kunne ta til dagen etter. Så vi dro hjem og jeg sa til legen at jeg er DITT ansvar, men han brydde seg ikke!! Veldig jobbete med leger som kan så lite, det er skremmende at en pasient kan mer!! Så vi var vel hjemme her rundt 0500 på morningen, og sofa var eneste alternativ da jeg omtrent ikke kunne gå og var 100% avhengig av Ronny til alt. Ronny fikk sove noen timer mens jeg så på tv. Dagen etter dro vi på legevakten og møtte en suveren kvinnelig lege som kunne konstatere at dette var en særdeles kraftig nyre bekken betennelse som vi måtte behandle pronte, da dette kan være farlig, og i tillegg var det lunge betennelse . Så jeg fikk kraftig antibiotika med hjem, men hun ville nok helst sett meg på sykehus . Men jeg har det bedre hjemme hos min kjære som er suveren i jobben som sykepleier:) så han har vært hjemme fra jobb for jeg klarer meg ikke selv, når jeg skal på do må han følge meg, og han må løfte benet mitt opp i sofa og ut av den, for det er så himla vondt og gjøre det selv. Søvn har det blitt ekstremt lite av pga smerter og jeg går nå på min 4 søvnløse natt mens min kjære ligger siden av meg og får seg litt sårt trengt søvn . Han er og blir verdens beste<3 jeg skal prøve og sove litt selv også snart, men det blir nok ikke lenge. Maja synes dette er veldig rart at vi ligger oppe , så hun tusler ned til sin sofa i kjelleren rundt tiden vi bruker og legge oss, og der sover hun til 10-11 tiden<3 min rare herlige hund:) små jentene ligger her oppe og kattene ligger nå oppå meg på teppet og stor koser seg:)
Problemet er at jeg skal på utstilling i helgen, noe som har vært planlagt lenge og som jeg har gledet meg til i månedsvis. Jeg vet fortsatt ikke om jeg kan dra:( kriteriet fra Ronny er at jeg skal være HELT smertefri på torsdag, ellers er det ikke aktuelt og det forstår jeg godt. Jeg kan ikke dra med disse smertene, men jeg ber til Gud og høye makter at det skal bli bedre snart, ikke bare pga utstillingen, for det er ikke liv om å gjøre og helsa går først. Men vil så veldig gjerne bli frisk nå, man blir så sliten av smerter og ikke søvn.
Det var alt fra meg for denne gang, nå skal jeg prøve og få litt sårt trengt søvn, kanskje noen timer om jeg er heldig.

Klem M
Godt og ha en Tibbe på armen når man er syk:)

Et bilde sier mer en ord:))

Akkurat kommet hjem fra besøk hos H

Tester nå blogging fra tlf, og det funker da greit;) men skal sjekke om app'en er konstruert til iPad , da den er bedre og skrive på. Fredag og helgen er kommet. Ronny er dessverre syk:( så det blir ikke så mye vi skal gjøre i helgen. Men det er spådd bra vær, så blir nok en eller to skogsturer med jentene, og kanskje vi finner noe sopp sånn på tampen? Skal også en tur til Helle, Aurora og Guttorm i morgen , noe som alltid er super koselig:) nå skal jeg lage deilig hjemme laget pizza, så kjærest får noe som smaker:)
Ha en fin fin helg alle sammen
Klem M
På bildet er mine 2 elsklinger<3